En dame fra Irland

av ungfar

Året var 2005. Stedet var Witham, Essex, England. Jeg var fulltidsmisjonær for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Min misjonærledsager og jeg hadde banket på dører i et rolig område av dette lille tettstedet uten å få mye respons. Nesten ingen var hjemme. Det var stille. Etter én til to timer kom vi til en dør der en dame i 30-årene åpnet. Hun var vennlig og hadde litt rødlig hår husker jeg. Vi introduserte oss og spurte om hun ville lytte til et budskap om gjenopprettelsen av Jesu Kristi Kirke. Hun svarte høflig at hun ikke var interessert. Hun begynte å lukke døren. Dette er et scenario jeg var vant til. Vi presenterte vårt budskap og døren ble lukket. Så ville vi gå til neste dør. Men denne gangen føltes det annerledes. Da jeg så døren begynne å bli lukket fikk jeg en følelse av at dette må ikke skje! Den døren må ikke bli lukket! Men jeg kunne jo ikke storme frem å sette foten i mellom. Hva kunne jeg gjøre?

Lynraskt grep jeg en Mormons bok fra skuldervesken, holdt den frem så damen kunne se den og sa:

This is the Book of Mormon. I know that it is true! If you read it you will be blessed with strength and resolve!

Det ble helt stille. Døren ble åpnet opp igjen. Damen ble helt alvorlig og sa etter et par sekunder:

I will take your book, because that is the two things that I have been praying for.

Vi ga henne Mormons bok. Hun takket og vi spurte om vi kunne komme tilbake om en liten stund og finne ut hva hun syntes om boken og svare på eventuelle spørsmål. Hun sa at det kunne vi gjøre. Jeg hadde aldri før lovet noen at de ville bli velsignet med styrke og besluttsomhet ved å lese i Mormons bok, iallfall ikke besluttsomhet!

Et par dager senere kom vi tilbake til samme dør. Vi banket på og noen annen åpnet. Vi spurte etter damen vi hadde gitt Mormons bok til. Å dessverre, sa hun som åpnet, hun var bare på besøk her. Nå er hun reist tilbake til Irland.

Kanskje jeg aldri i dette livet vil få vite hva som skjedde videre i denne kvinnens liv som ba om styrke og besluttsomhet. Men jeg vet at vi som misjonærer var et redskap i Guds hender til å besvare hennes bønn. Og jeg vet at Mormons bok, denne guddommelig forberedte og inspirerte oldtidsopptegnelsen, oversatt av en ulærd bondekutt ved Guds kraft, er sann. I de siste dager kaller Herren på sitt folk gjennom denne boken, og de som leser den med et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus (og en slik tro får man ved å søke å følge Kristi læresetninger), slike personer vil høre Mesterens røst kalle på dem gjennom ordene i denne fantastiske boken.book-of-mormonDen uken skrev jeg om denne hendelsen til min misjonspresident. Han fikk ca. 100 brev hver uke fra misjonærene han hadde oppsyn med i England London Mission. Noen ganger svarte han oss. Det var alltid spesielt. Han svarte meg denne gangen og skrev:

Elder Kittelsen, these experiences happen only when we are are worthy to be a conduit. Thank you for working hard at being worthy.

Noen år senere, godt tilbake i mitt kjære fedreland Norge, tenkte jeg over det som hadde skjedd. Så gikk jeg til en engelsk ordbok og slo opp ordet «resolve». Jeg ville være sikker på hva det betydde og at jeg hadde brukt ordet i riktig form. Det var ikke et ord jeg var kjent med fra før. Jeg så at det betydde det jeg hadde følt at det betydde, besluttsomhet. Og jeg fant ut at man kan bruke ordet på den måten jeg hadde gjort det.

 

 

Mer om Mormons bok: http://www.mormon.org/beliefs/book-of-mormon

Kortfilm om Mormons bok: https://www.lds.org/pages/mormon-messages?lang=eng#a-book-of-mormon-story