11 sverd

av ungfar

En natt for omtrent 50 år siden satte en ung mor en kurv med sitt eget lille barn utenfor huset til en annen familie og forlot det der. Familien, et par i en fattig bydel kalt Manenberg i Apartheid-herjede Cape Town, tok til seg barnet og tok vare på det. Gutten ble kalt Vernon.

Som tenåring ble Vernon veldig engasjert i fotball og likte å spille med venner på kveldstid. Steforeldrene likte ikke at han var ute så sent, de trodde han drev med ting han ikke burde, og ga ham et ultimatum, enten kommer du hjem tidligere, ellers må du flytte ut. Han valgte å ikke komme hjem tidligere og flyttet til en fetter som bodde et lite stykke unna i samme bydel.

Fetteren var et medlem av en gjeng. Vernon ble introdusert til denne gjengen. Da gjenglederen ble drept, tok den 17 år unge Vernon over ledelsen og ga gjengen et nytt navn, The Terrible School Boys. Fra da av tok Vernon kallenavnet ”Charles”.

Charles hadde lært av sin stefar, som selv tilhørte gjengen The Ugly Americans, at hvis han en dag ble en del av en gjeng, måtte han aldri gjøre en kvinne noe vondt, og være snill mot folket, slik som for eksempel å hjelpe eldre over gaten med handleposene sine. Charles implementerte disse reglene i sin gjeng.

Området de holdt til i var tilholdssted for flere rivaliserende gjenger. Tonen dem imellom var ikke like mild. Charles ble etter hvert den mest fryktende gjenglederen i hele Manenberg. På denne tiden gikk han kledd i en lang sort frakk som gikk helt ned til anklene. Spent bak på ryggen hadde han 11 sverd. Rundt livet hadde han tre pistoler. Folk pleide å flykte fra områder han kom til før han kom dit.

Under hans ledelse ble et par gjengmedlemmer fra en rivaliserende gjeng, som hadde overgrepet seg på en kvinne, drept. På grunn av et tips fra en bekjent ble Charles jaget av politiet og kom i en skuddveksling der han ble truffet i ryggen og leggen og arrestert. Han fikk en fengselsdom på 10 år.

Fengselet hadde sitt eget kriminelle hierarki og system. Innsatte kunne oppnå ulik rang i dette systemet. Du vil ikke vite hva man måtte gjøre for å bli general. Charles ble general og fikk tatovert militære striper på overarmene.

Over ham i hierarkiet var de mektige. De satt med kapper over skuldrene i mørke hjørner med bredbremmede hatter og ga ordre som alltid ble fulgt.

Charles overlevde i dette miljøet i hele perioden han var innsatt. Han var en del av det. Imidlertid skjedde det en forandring i løpet av de siste to årene av den tiden han satt inne. Han kom i kontakt med en gruppe sosialarbeidere og en gruppe kristne. Gjennom å fatte interesse for sosialt arbeid og utøve tro på Forløseren, ble Charles forandret i løpet av noen måneder og var en ny mann da han ble løslatt.

Sommeren 2010 sitter tre unge norske studenter i en liten bil med en lokal kjentmann og kjører langs en asfaltert, men medtatt vei i et fattig område av Cape Town kalt Manenberg. En mann med mange tatoveringer og grønn t-skjorte vinker til bilen, sjåføren stopper og de veksler noen ord. Vi hilser fra baksetet og gir håndtrykk gjennom vindusruten. Når vi kjører videre får vi høre litt om historien til Charles.

Neste gang jeg treffer ham er jeg inne på en lokal barneskole, der de to andre studentene og jeg jobber med å starte en internettkafé. Vi hører at Charles skal komme innom. Jeg ser en mann med lys genser, mørkeblå bukser og båtmannslue i mørkebrunt skinn, komme i min retning med et par følgesvenner. Mannen gjør inntrykk på meg fordi jeg føler en enorm åndelig styrke hvile over ham. Vi hilser. Flere ganger den sommeren får jeg anledning til å treffe ham. Jeg ser inn i hans milde, gode øyne. Det ser ikke ut som han kunne skadet en flue.

De siste 20 årene etter at han kom ut av fengselet har Charles drevet med forebyggende ungdomsarbeid. Han organiserer fotballkamper, besøker skoler og snakker med elever om hvorfor de må holde seg unna gangsterlivet. Han gir bekymringsmeldinger til barnevernet når han ser tegn på at barn ikke har det bra hjemme.

En solrik vinterdag i juli sitter jeg ute på gresset utenfor lokalene vi disponerer på barneskolen og leser i Skriften. Charles kommer bort til meg. Er du kristen, spør han. Ja, sier jeg. Det er jeg også, svarer han. Det ansiktet du ser nå er ikke det jeg pleide å ha.

Han spør om jeg kan skrive ned hans historie. Om hans bakgrunn, om hans erfaringer, om den mektige forandring som har funnet sted i ham etter at han tok i mot Kristus. Han har et brennende ønske om at folk skal kjenne til hans historie.

Jeg ser ham igjen noen få ganger til. Vi respekterer  og har tillitt til hverandre. En dag bekjenner han, jeg kan ikke lese, og spør, kan du lære meg å lese? Siden han kan uttale enkeltbokstaver tar det ikke så lang tid å lære ham å lese enkle ord. Det er bare å si lydene til enkeltbokstavene etter hverandre. Hans håp er at han en dag skal kunne lese i Skriftene på egen hånd.

Vernon ”Charles”. Han har fortsatt smerte ved å tenke på deler av sin fortid. Han arbeider hver dag for å motvirke den bølge av vold og fordervelse som herjer disse områdene av Cape Town, og har gjort det nå i to årtier. Alle respekterer ham. Han kan ferdes overalt og hvor som helst i Manenberg uten å være i fare. Han var en løve. Han er blitt et lam, men en løve for Herrens sak og for vernløse.

Ved profeten Mormons hånd, slik det er nedtegnet i oldtidsopptegnelsen som bærer hans navn, får vi del i følgende nærmest ufattelige invitasjon:

Lytt, dere hedningefolk, og hør Jesu Kristi, den levende Guds Sønns ord som han har befalt at jeg skulle tale [til] dere. For se, han befaler meg å skrive følgende:

Vend om, alle dere hedningefolk — fra deres ugudelige veier, og omvend dere fra deres onde gjerninger, fra deres løgn og bedrageri og fra deres horeri og fra deres hemmelige avskyeligheter og deres avgudsdyrkelse og fra deres mord og deres prestelist og deres misunnelse og deres strid, og fra all deres ugudelighet og avskyelighet — og kom til meg og bli døpt i mitt navn så dere kan få forlatelse for deres synder og bli fylt med Den Hellige Ånd, så dere kan bli regnet til mitt folk som er av Israels hus. (3. Nephi 30:1-2)

Og ved profeten Alma dette sjelegranskende spørsmål:

Og nå spør jeg dere […] Er dere blitt åndelig født av Gud? Har dere fått hans bilde i deres ansikter? Har dere erfart denne mektige forandring i deres hjerte? (Alma 5:14)